[:no]Hva mente Jesus?[:en]What did Jesus mean?[:]

[:no]HVA MENTE JESUS?

Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.» Den kommer dit og finner det feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.

Lukas 11:24‭-‬26 N78BM

Sammenhengen

Jesus drev ut onde ånder av menneskene (jødene) som ba ham om det. Det var en rettighet de hadde som Abrahams barn. Men de ledende jødene tok avstand fra dette. De mente han gjorde dette ved hjelp av onde makter.

Jesus svarte dem at dette var en logisk kortslutning. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder.

Lukas 11:18 N78BM

Jødenes resonnement var motstridene. Her var det en annen og sterkere makt enn Satan som var virksom. Det var ved Guds finger. “Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.”

Lukas 11:20 N78BM

(Sml. uttrykket Guds finger når Moses konfronterer Farao 2 Mos. 8.19)

Det store spørsmålet for oss på bakgrunn av dette er: Er Luk. 12:24 – 26 indirekte en advarsel mot å drive ut onde ånder?

Kommer Jesus her med en advarsel mot å drive ut onde ånder? Dersom tilstanden til personen som har opplevd utfrielse kan bli 7 ganger verre enn før utfrielsen – hvem vil da driste seg til å delta i en utfrielse?

Noen advarer mot utfrielse fra onde ånder. De mener det er farlig og henviser til vv. 24 – 26.

Men slik tale  er jo stikk i strid med det som både Jesus og disiplene brukte mye tid på – nemlig utfrielse fra onde ånder.

En stor del av Jesu tjeneste besto av utfrielse av onde ånder. Det gjorde de 12 også da de ble sendt ut. Likeså de 70. De kom også gledesstrålende tilbake og fortalte at til og med de onde åndene var dem lydige i Jesu navn.

Konklusjonen burde da bli at alle kristne skulle være opptatt med dette. “Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,”

Markus 16:17 N78BM

Det er viktig å legge merke til ordlyden i vv. 24 – 26. Det står ikke her at den onden ånden ble drevet ut. Den gikk derimot ut “for egen maskin”.

Onde ånder kan ikke komme og gå som de vil i livet til en kristen. De er avhengige av at det åpnes dører for dem. En slik dør kan være  utilgivelighet ( f. eks.) . Ved å nekte å tilgi et annet menneske, har det  blitt åpnet en dør hvor onde ånder kan komme inn og gjøre sine (u) gjerninger.

“Og herren ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere, inntil han hadde betalt alt han skyldte.”

Matteus 18:34 N78BM

Overgitt til harde fangevoktere…..” (på gresk står det torturister ).

Husk Jesu ord :”Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.”

Johannes 10:10 N78BM

De onde åndene viser ingen nåde. De vil nekte å forlate et slikt menneske med mindre personen har tilgitt og tillatelsen har blitt kansellert . Først da vil de gå. Men de må kastes ut. De går ikke frivillig.

De onde åndene er spesielt interessert i kristne mennesker. De forsøker å ødelegge Guds rike. De ønsker å svekke og ødelegge de kristne slik at de ikke skal utgjøre noen trussel.

I bibelavsnittet vi tar for oss, så kan det se ut som om dørene er vidåpne. De onde åndene ser ut til å ha  full adgang dersom de ønsker det. Det er dette teksten dreier seg om. Den onde ånden forlater huset sitt frivillig, men han finner ikke noe hvilested. Han returnerer og finner huset feid og pyntet. Hvorpå han går ut og inviterer syv andre som er verre enn ham selv. “..og det blir verre nå.”

Men teksten er også en påminnelse om viktigheten i å leve i lyset og under nåden i Jesus Kristus.

Jeg tror det er viktig at vi som kristne minner hverandre på dette. Hvor viktig det er å stå fast når de onde åndene angriper oss. De vil plante bitterhet, vrede, utilgivelighet osv. i oss slik at det kan åpnes dører for de onde åndene. Ikke slipp dem til, men lev i lyset og bekjenn syndene syndene slik at du kan ha “dørene” lukket for Satan og alle hans demoner.  

1 Joh. 1.9. Dersom vi bekjenner våre synder, så er Han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Dette er en rett som Gud har gitt oss. Jesus døde for oss for å gi oss denne retten.

Ingen synd er for stor og ingen for “liten” til at den kan bli tilgitt.

 [:en]WHAT DID JESUS MEAN?

“When an impure spirit comes out of a person, it goes through arid places seeking rest and does not find it. Then it says, ‘I will return to the house I left.’  When it arrives, it finds the house swept clean and put in order.  Then it goes and takes seven other spirits more wicked than itself, and they go in and live there. And the final condition of that person is worse than the first.”

Luke 11:24‭-‬26 NIV

The context

Jesus expelled evil spirits from the people (Jews) who allowed him. It was a right they had as Abraham’s children. But the leading Jews were opposed to this. Their opinion was that he did this by the use of evil powers.

Jesus opposed  this.” If Satan is divided against himself, how can his kingdom stand? I say this because you claim that I drive out demons by Beelzebul.”  

Luke 11:18‭ NIV

The reasoning of the Jews was contradictory. Here there was another and stronger power than Satan who was active. Jesus drove out the evil powers by God’s finger. «But if I drive out demons by the finger of God, then the kingdom of God has come upon you.

Luke 11:20‭, ‬29 NIV

(Cf. the phrase the finger of God when Moses confronts Pharaoh in Ex. 2:19)

 

Is Luke 12:24 – 26 indirectly a warning against expelling evil spirits?

If the condition of the person who has experienced deliverance can ble 7 times worse than before the deliverance – who would then dare to have anything to do with it?

Some warn against the deliverance of evil spirits. They think it is dangerous and refers to vv. 24 – 26. But this is contrary to the practice of both Jesus and the disciples. They used a lot of time to deliver the jews from evil spirits.

A great part of Jesus’ service was healing and deliverance of evil spirits.  The 12 did the same when they were sent out. Likewise, the 70. They also returned with great joy and witnessed that even the evil spirits were obedient to the name of Jesus.

In Mark 16:17 Jesus  says that all christians should be concerned with this. “And these signs will accompany those who believe: In my name they will drive out demons; …..”

Mark 16:17 NIV

Please note the wording in vv. 24 – 26. It is not stated here that the evil spirit was driven out. On the other hand, it went out freely.

Evil spirits cannot come and go as they want in the life of a christian. They must have open doors. Such a door may be unforgiveness (e.g). By refusing to forgive another person, a door has been opened where evil spirits can come in and do their (mis)- deeds.

“In anger his master handed him over to the jailers to be tortured, until he should pay back all he owed.”

Matthew 18:34 NIV

Remember Jesus` words: “The thief comes only to steal and kill and destroy; I have come that they may have life, and have it to the full.”

John 10:10‭, ‬20 NIV

The wicked spirits show no mercy. They will refuse to leave such a person unless the person has forgiven and the permission has been canceled. Only then will the demons go and most often they have to be thrown out.

The evil spirits are particularly interested in Christian people. They fight against the kingdom of God. They want to weaken and destroy the Christians so that they will not pose any threat.

In the Bible passage, the doors seems to be wide open. It looks like they have full access if they wish. This is what the text is about. The evil spirit leaves his house voluntarily, but he finds no resting place. He returns and finds the house swept and embellished. Whereupon he goes out and invites seven others who are worse than himself. «..And it gets worse now.»

 

But the text is also a reminder of the importance of living in the light and under the grace of Jesus Christ.

It is important that we remind each other of this. We need to distance ourselves from the flesh and the devil that lures and tricks us into the path of death. The important reality for a christian is to live in the truth and in the light.  Run to Jesus and his forgiving love if you fall. Then the devil will not get an opening into your life. Keep your doors shut at all times.

If we confess our sins, he is faithful and just and will forgive us our sins and purify us from all unrighteousness.

1 John 1:9 NIV

The forgiveness of sins is a right that God has given us. Jesus died for us to give us this right.

No sin is too big or too «small» for Jesus. He paid for them all with his precious blood.  And He will forgive if we confess them to him.

 [:]