Don Dickerman, 2022 Mars 12
Ønske om å fare herfra.
Ønsker du å fare herfra? Jeg hadde den følelsen nylig på flyplassen i Philadelphia … et ønske om å reise derfra. Etter et langt opphold til Salisbury, MD og et lengre opphold på retur, var ikke Philadelphia-flyplassen et hyggelig sted å være. Jeg ville ut, men var villig til å bli for å fullføre jobben min.
Fil 1,21-24 Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22 Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve.
Da Paul skrev disse ordene, satt han i fengsel i byen Filippi, sannsynligvis under verre forhold enn flyplassen i Philadelphia, sannsynligvis mer skitt og tøffe omgivelser, men Philadelphia flyplass er ganske dårlig.
Han var sannsynligvis under en dom som kunne ha ført til at han ble drept, og han visste det. Han visste også at hans død ville ta ham til friheten i Guds nærvær, men han hadde en jobb å gjøre. Han sa at han var «hardt presset» … han var i stor nød. Han hadde ønske om å reise bort og være med Herren heller enn å bli og gjøre jobben sin. Paulus var ikke fremmed for nød og lidelse i denne verden. Lytt til problemene han møtte. Dette er hans ord.
2 Kor 11,23-28 “Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken, 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden.” “Da Paulus skrev disse ordene satt han i et fengsel i Filippi, sannsynligvis under verre forhold enn flyplassen i Philadelphia, sannsynligvis mer skitt og tøffe omgivelser, men Philadelphia er ganske dårlig.”
2 Kor 11,32-33 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter i byen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hendene hans.
Han hadde et ønske om å reise herfra og være med Herren, trusselen om dødsstraff så han bare som om han ble satt fri fra jordelivet, men han sa: Jeg har et uferdig kall over livet mitt. Vurderte han selvmord, absolutt ikke … men jeg er sikker på at tyngden av plagene hans fikk ham til å tenke på slutten. Døden ville være vinning!
I livet mitt og i tjenesten som Gud har gitt meg, har jeg blitt gjort kjent med selvmord mange ganger. Min mor forsøkte selvmord mange ganger i kampen mot paranoid-schizofreni. Begge søstrene hennes begikk selvmord, de elsket alle Herren. Jeg vet ikke hva som kan ha skjedd i deres aner eller barndom som førte til plagene, men jeg har absolutt forsøkt å få vite det. Vi kan aldri vite hvilke kamper som foregår i noens sinn. Smerten og håpløsheten i livet som driver noen til å velge døden fremfor livet er en stor pine. Vær forsiktig med hvordan du dømmer.
Det er noen som lærer at en person mister sin frelse … at selvmord er en utilgivelig synd og skiller en fra Gud. Hvilken tåpelig lære! Hvilken tåpelig og overfladisk lære. Jeg vet ikke hva som foregår i hodet til en person som sliter med disse tankene. Folk føler seg håpløse. Fanget i sin smerte. De føler ofte skyld og skam over tidligere erfaringer. De er ofre for overgrep, noen forsøker å unnslippe sine følelser av verdiløshet, andre prøver å slette resultatene av et liv i avhengighet av rus…listen fortsetter og fortsetter. Mange er fanget i et sinn av ikke-virkelighet, de hører og tror løgner fra demoniske ånder. De er mistenksomme overfor andre og kan ikke finne fred. De er forvirret og tviler på sin egenverdi, de har ingen selvtillit. Det er ikke slik de ønsker å være!
Jeg møtte en ung mann ved alteret nylig etter at jeg hadde forkynt i en kirke i Maryland. Han fortalte meg: «Jeg er svak, og jeg trenger hjelp.» Under vår bønnestund og samtale spurte jeg: «Hvem fortalte deg at du er svak?» «Alle forteller meg at…» «Du er ikke svak,» sa jeg, «ikke ta imot det og ikke tro det.»
Likevel er det et trist faktum at noen mennesker ikke vet hvordan de skal være sterke. Mange er ikke i stand til å finne sannheten i mørket i deres verden. Kan jeg si i vennlighet, seier er et valg! Det er et valg, og du er sterk nok til å ta det valget!
Når folk kommer til kontoret vårt, så forteller vi dem med en gang at vi ikke er rådgivere … vi er ikke slike som gir råd. Jeg liker virkelig ikke engang ideen om å gi råd, de fleste vet allerede hva som er riktig, men velger å bli værende i en falsk trøst.
Jeg husker en mann som kjørte 400 miles for å få utfrielse. Han ønsket frihet fra en synd han ikke hadde til hensikt å slutte med, han ville ha min godkjenning og forståelse for at han hadde en kjæreste i ekteskapet sitt…. han visste det! Han trengte ikke rådene mine, og jeg kunne ikke hjelpe så lenge han fortsatte i forholdet. Seier er et valg, hvis du velger å ikke underkaste deg Guds vei, får valget ditt konsekvenser.
En tenåringsjente kom til meg med selvmordstanker, hun kuttet seg for å «lindre smerten» hun følte i sinnet. Dette er ute av kontroll. Hva var smerten hun følte som var så forferdelig? 195 striper av jødene? Forlis, hadde hun blitt steinet? Nei, vennene hennes «mobbet» henne på skolen, moren hennes bagatelliserte henne og hun kunne ikke få farens til å bry seg om henne…alle de andre jentene hadde kjærester…vet du hvor mange ganger jeg har hørt disse historiene. Mange, mange, altfor mange ganger.
Tror du at Paulus følte seg avvist? Tror du at Jesus kjenner følelsen av avvisning? Han kom til sitt eget og hans egne tok ikke imot Ham? Avvisning er en fryktelig følelse; det er smerte som ødelegger egenverd og selvtillit. Det er noe de fleste alle har opplevd. Ikke omfavn følelsen, avvis avvisning!
Så mange mennesker sier til meg, «du vet bare ikke hva jeg har vært gjennom…» Jeg har imidlertid hørt mye om det. Den beste tilnærmingen er, hvis du har vært gjennom det … takk Gud, du klarte det!
«Takk Gud, du klarte det – hvis du har vært gjennom det, takk Ham for nåden som hjalp deg! Guds barn … fortsett å gå videre, gjør prøvelsene dine til et springbrett og takk Gud, du kom deg gjennom hvis du har vært gjennom det!
Utfrielse er en fantastisk ting! Gud, gjennom Jesus har gitt oss en måte å bli fri fra de demoniske kreftene som piner oss. Pine i sinnet er en forferdelig ting. Hundrevis kommer til oss for å bli satt fri, og vi ser mange mennesker helbredet som et resultat.
Bare for Jesus,
Don