Don Dickerman nyhetsbrev norsk 10.2025

“For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men å bli i live er mer nødvendig for deres skyld.” (Fil 1,21-24)

TØFFE TIDER, SVAKE MENNESKER

Men dere vet ikke hva jeg har vært gjennom.» Hvor mange ganger har jeg hørt det?

Da Paulus skrev ordene ovenfor, var han i et fengsel i Filippi, sannsynligvis under verre forhold enn den gjennomsnittlige utfrielseskandidaten. Mange som kommer til mitt kontor har hatt en forferdelig barndom og traumer som ingen burde oppleve. Det er en tøff verden vi lever i, og demoner er på ferde på praktisk talt alle områder av livet.

Paulus var sannsynligvis under en dom som kunne føre til hans død, og han visste det. Han visste også at hans død ville være en frigjøring inn i Guds nærvær, men han hadde en jobb å gjøre. Han sa at han var «hardt presset» … han var i en vanskelig situasjon, med et ønske om å dra bort og være med Herren eller å bli og gjøre jobben sin. Paulus var ikke fremmed for nød og lidelse i denne verden. Lytt til problemene han møtte. Dette er hans ord:

“Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare” “Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver, blant røvere, blant landsmenn og utlendinger, i fare i byer, i ørken, på havet, blant falske venner…Vent det er mer..”

I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter for å gripe meg. Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender. (2 Kor 11,32-33)

Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syner og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. (2 Kor 12,1)

Han hadde et ønske om å dra bort og være med Herren, trusselen om døden ble av ham bare sett på som en befrielse, men han sa: Jeg har et uferdig kall over livet mitt. Vurderte han selvmord? Absolutt ikke … men jeg er sikker på at tyngden av lidelsene hans fikk ham til å tenke på slutten, at  døden ville være en gevinst!

I mitt liv og i tjenesten Gud har gitt meg, har jeg blitt kjent med selvmord mange ganger. Min mor forsøkte selvmord mange ganger i sin kamp mot paranoid schizofreni. Begge søstrene hennes begikk selvmord, de elsket alle Herren. Jeg vet ikke hva som kan ha skjedd i deres forfedre eller barndom som førte til smerten, men jeg har absolutt prøvd å finne ut. Vi kan aldri vite hvilke kamper som pågår i noens sinn. Smerten og håpløsheten i livet som driver noen til å velge døden fremfor livet er stor smerte. Vær forsiktig med hvordan du dømmer.

Det er noen som underviser at en person mister sin frelse … at selvmord er en utilgivelig synd og skiller en fra Gud. For en tåpelig lære! For en tåpelig og overfladisk lære. Jeg vet ikke hva som foregår i sinnet til en person som sliter med disse tankene. Folk føler seg håpløse. Fanget i sin smerte. De føler ofte skyld og skam over tidligere erfaringer.

De er ofre for overgrep, noen unnslipper følelsene av verdiløshet, andre prøver å kvitte seg med ettervirkningene av narkotika og alkohol … listen fortsetter og fortsetter. Mange er fanget i et sinn av ikke-virkelighet, de hører og tror på løgner fra demoniske ånder. De er mistenksomme overfor andre og kan ikke finne fred. De er forvirrede og tviler på sin egen verd, de har ingen selvtillit. Det er ikke slik de ønsker å være!

Jeg møtte en ung mann ved alteret nylig mens jeg prekte i en kirke i Maryland, og han fortalte  meg: «Jeg er svak i sinnet og jeg trenger hjelp.» Under bønnen og samtalen vår spurte jeg: «Hvem fortalte deg at du er svak i sinnet?» «Alle forteller meg at …» «Du er ikke svak i sinnet,» sa jeg, «ikke omfavn det, ikke tro det.»

Likevel er det triste faktum at noen mennesker ikke vet hvordan de skal være sterke i sinnet. Mange klarer ikke å finne sannheten i mørket i sin verden. La meg si i vennlighet: seier er et valg! Det er et valg, og du er sterk nok til å ta det valget!

Når folk kommer til kontoret vårt, forteller vi dem rett ut at vi ikke er rådgivere … vi er ikke rådgivere. Jeg liker egentlig ikke tanken på å gi råd, de fleste vet allerede hva som er riktig og velger å bli værende i den falske komforten av en løgn.

Jeg husker en mann kjørte 640 kilometer for å se meg for å bli utfridd. Han ønsket frihet fra en synd han ikke hadde noen intensjon om å slutte med, han ønsket min godkjenning og forståelse for at han hadde en kjæreste i ekteskapet sitt … han visste det! Han trengte ikke rådene mine, og jeg kunne ikke hjelpe så lenge han fortsatte i forholdet. Seier er et valg, hvis du velger å ikke underkaste deg Guds vei, er konsekvensene ditt valg.

En tenåringsjente kom med selvmordstanker, hun kuttet seg for å «lindre smerten» hun følte i hodet sitt. Dette florerer. Hva var smerten hun følte som var så forferdelig? 195 slag av jødene? Skipsforlis, hadde hun blitt steinet? Nei, vennene hennes «mobbet» henne på skolen, moren hennes fornedret henne, og hun klarte ikke å få farens til å like seg … alle de andre jentene hadde kjærester … vet du hvor mange ganger jeg har hørt disse historiene? Mange, mange, altfor mange ganger.

Tror du Paulus følte seg avvist? Tror du at Jesus kjenner følelsen av avvisning? Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham? Avvisning er en forferdelig følelse, det er smerte som ødelegger selvverd og selvtillit. Det er noe de fleste har opplevd. Ikke omfavn følelsen, avvis avvisning!

Så mange sier til meg: «Du vet bare ikke hva jeg har vært gjennom …» Jeg har hørt mye av det. Den beste tilnærmingen er, hvis du har vært gjennom det … takk Gud for at du kom deg gjennom det!

«Takk Gud for at du kom deg gjennom det, hvis du har vært gjennom det, takk Ham for nåden som hjalp deg med å gjøre det! Guds barn, fortsett å gå videre, gjør prøvelsene dine til et springbrett, og takk Gud for at du kom deg gjennom det, hvis du har vært gjennom det!»

Befrielse er en fantastisk ting! Gud har gjennom Jesus gitt oss en måte å bli fri fra demoniske makters pine. Sinnets pine er en forferdelig ting. Vi ser hundrevis bli befridd, og vi ser mange mennesker bli helbredet som et resultat.

Bare for Jesus,

Don