Desember ØNSKE Å FARE HERFRA…HOLDE FAST PÅ KALLET

ØNSKE Å FARE HERFRA…HOLDE FAST PÅ KALLET

 

«Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22 Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24 Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. Fil. 1,21-24

 

Ønske å fare herfra? Jeg husker jeg hadde den følelsen for en stund siden på Philadelphia flyplassen. Jeg hadde et ønske om å reise derfra. Jeg hadde vært på en lang reise til Salisbury for å møte legen og en enda lenger reise tilbake. Philadelphia flyplassen var ikke et kjekt sted å være. Jeg ønsket å komme vekk, men jeg måtte bli for å fullføre det jeg skulle gjøre.

 

Da Paulus skrev disse ordene, så var i et fengsel i Filippi. Han var under mye verre omstendigheter enn Philadelphia flyplassen, mer skitt og fiendtlige omgivelser. Philadelphia flyplassen er imidlertid ganske dårlig.

 

Han var under en dom som kunne ha brakt ham døden og han visste det. Han visste også at hans død ville sette ham i frihet slik at han kunne være i Guds nærvær. Men han hadde en jobb han mått gjøre. Han sa han var «hardt presset». Han var fylt av tvil. Han hadde et ønske om å forlate dette livet og være med Herren, men han ønsket også å bli værende og fullføre jobben. Paulus var ikke fremmed for stress og lidelse i denne verden. Lytt til problemene han møtte. Dette er ordene hans.

 

«Er de Kristi tjenere? Jeg sier i mitt vanvidd: Jeg er det enda mer. Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken, 27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene. «

«32 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter i byen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hendene hans. «

2 Kor 11,23-33

 

Han hadde et ønske om å reise herfra og være med Herren. Trusselen om død så han på bare som en utfrielse. Men han sa, jeg har et uferdig kall over mitt liv. Tenkte han på selvmord? Selvfølgelig ikke…men jeg er sikker på at vekten av plagene fikk ham til å tenke på slutten, døden, at den ville noe å se fram til!

 

I livet mitt og tjenesten som Gud har gitt meg, så har jeg møtt selvmordsproblematikken mange ganger. Min mor forsøkte selvmord mange ganger i sin kamp med paranoid – skitsofreni. Begge søstrene hennes begikk selvmord. De elsket alle Herren. Jeg vet ikke hva som skjedde i deres slektstre eller barndom som brakte med seg denne smerten, men jeg har virkelig forsøkt. Vi kan aldri vite hvilke kamper som foregår i en annens sinn. Smerten og håpløsheten i livet som driver noen til å velge døden framfor livet er sannelig stor. Vær forsiktig med hvordan du dømmer.

 

Det er noen som som lærer at en person mister frelsen..at selvmord er en utilgivelig synd og skiller en fra Gud. Hvilken dåraktig undervisning! Hvilken idiotisk og grunn undervisning. Jeg vet ikke hva som skjer i sinnet til en person som kjemper med disse tankene. Folk følger håpløshet. De er fanget i sin smerte. De føler ofte skyld og skam over tidligere erfaringer. Noen har opplevd overgrep, noen flykter fra sine følelser av verdiløshet, andre forsøker å slette ut følgene med alkohol og piller…listen er endeløs. Mange er fanget i et sinn fjernet fra realitetene, de hører og tror løgner fra demoniske ånder. De føler mistenksomhet mot andre og kan ikke finne fred. De er forvirret og tviler på sitt eget selvverd. De har ingen selvrespekt. Det er ikke slik de ønsker å ha det!

 

Jeg møtte en ung mann ved alteret nylig etter å ha talt i en kirke i Maryland. Han utbrøt da han så meg, «Jeg er svak og trenger hjelp.» I løpet av samtalen spurte jeg,» Hvem fortalte deg at du er en svak person?» «Alle forteller meg det…» Du er ingen svak person» sa jeg, «ikke tro på det de sier.»

 

Det er et trist faktum at mange mennesker ikke vet hvordan de kan være sterke personer. Mange mennesker er ikke i stand til å finne sannhet i sin verdens mørke. La meg si det så vennlig jeg kan, seier er et valg! Det er et valg og du er sterk nok til å gjøre det valget!

 

Når folk kommer til kontoret vårt, så forteller vi dem direkte at vi ikke er rådgivere..vi gir ikke råd. Jeg liker ikke selve tanken av å gi råd. De fleske menner vet hva som er rett og velger å bli værende i den falske trøsten som en løgn kan gi.

 

Jeg husker at en mann kjørte 600 km slik at jeg kunne «gi ham utfrielse» fra en synd som han ikke aktet å slutte med. Han ønsket min godkjenning og forståelse for at han hadde en elskerinne i ekteskapet. Han visste hva han burde gjøre! Han trengte ikke mitt råd og jeg kunne ikke hjelpe ham så han fortsatte i forholdet. Seier er et valg. Dersom du velger å ikke bøye deg for Guds vei, så følgene deretter. Du har valgt dem selv.

 

Ei tenåringsjente kom med selvmordstanker. Hun kuttet seg selv for «å ta minske smerten» som hun følte i sinnet. Hva var smerten som hun følte var så fryktelig? 195 slag av jødene? Å lide skipbrudd? Hadde hun blitt steinet? Nei, vennene hennes plaget henne på skolen. Moren fikk henne til å føle seg liten. Hun fikk ikke ros fra faren..alle de andre jentene hadde kjærester..vet du hvor mange ganger jeg har hørt disse fortellingene? Mange, mange, alt for mange ganger.

 

Tror du Paulus følte seg avvist? Tror du at Jesus kjenner følelsen av avvisning? Han kom til sine egne og hans egne tok ikke imot ham? Avvisning er en forferdelig følelse. Det er en smerte som ødelegger selvverdet og selvfølelsen. Det er noe nesten alle har erfart. Ikke ta imot denne følelsen, avvis avvisning!

So many people say to me, «you just don’t know what I’ve been thru…» I have heard a lot of it though. The best approach is, if you have been thru it…thank God you made it thru!

Det er så mange som sier til meg, «du vet bare ikke hva jeg har vært igjennom..» Den beste måten å forholde seg til det på dersom du har vært gjennom det..takk Gud at du kom gjennom det!

 

Takk Gud at du kom gjennom det dersom du har vært gjennom det. Takk Ham for nåden som hjalp deg å komme gjennom. Kjære Guds barn, fortsett å gå. Gjør dine prøvelser til fundament for livet og takk Gud at du kom gjennom det dersom du har vært gjennom det!

 

Utfrielse er en fantastisk ting! Gud gjennom Jesus har gitt oss en vei slik at vi kan bli fri fra plagingen av demoniske makter. Plaging i sinnet er en fryktelig ting. Hundrevis kommer til oss for utfrielse og vi ser mange mennesker bli helbredet som et resultat.

 

Når du leser dette, så er jeg på rehabilitering etter å ha fått et nytt kne. Jeg er svært takknemlig for din forbønn. Jeg forventer å være tilbake på jobb snart. Jeg ser fram til et flott nytt år og håper at du også gjør det.

Just for Jesus,

 

Don