Utfrielse er viktig – Vitnesbyrd fra noen av kirkefedrene

Utfrielse er viktig

Vitnesbyrd fra noen av kirkefedrene

At utfrielse var viktig i Oldkirken går tydelig fram av boken Christian Initiation and Baptism In The Holy Spirit – Evidence from the First Eight Centuries.

Selv om fokuset i boken er forholdet mellom dåpen i den Hellige Ånd og den kristne dåp, så nevner forfatterne også bruken av utfrielse i den første kristne kirke.

Cyril av Jerusalem (f. 313 e.kr.) , Theodore av Mopsuestia (f. 350 e.kr.) og Ambrosius (f. 337 e.kr.) var alle opptatt av at dåpskandidatene ble løst fra alle bånd til mørkets rike. Det skjedde gjennom en kontinuerlig utfrielse.

Det kan se ut som om denne utfrielsen ble gjentatt daglig i mer enn to år.

Etter at dåpskandidatene var helt og fullt satt fri fra innflytelsen av onde ånder kunne de bli døpt og fylt med den Hellige Ånd og Åndens gaver.

Mon tro hvordan kristenflokkene i Norge hadde sett ut dersom noe av fokuset i forkynnelsen hadde vært behovet for personlig utfrielse og frimodighet i utfriertjenesten? Personlig tror jeg mye hadde vært annerledes. Det hadde vært større frihet og frimodighet. Den Hellige Ånds gaver hadde fungert på en helt annen måte enn de gjør i dag.

Det er bare en ting som gjør oss kristne annerledes enn «verden». Det er den Hellige Ånd. Derfor må alt som hindrer den Hellige Ånds fylde renses vekk fra våre liv.

Min erfaring er at nesten alle kristne trenger utfrielse fra onde ånder. Utfrielse er en rettighet som Guds barn har. Det er «barnas brød».

Les deg opp på artiklene på dette nettstedet. De vil gi deg en grundig undervisning i temaet utfrielse. Ransak deg selv, be bønnene som blir foreslått og gå gjennom utfrielsen med et åpent og ærlig sinn.

Dersom du ønsker å gå gjennom en utfrielse en til en, så er du velkommen til å ta kontakt. Det er ingen kostnader forbundet med det.

Velkommen til den frihet som bare Jesus kan gi deg.

AÆTG

Kilian McDonnell and George T. Montague Christian initiation and baptism in the Holy Spirit 1991 The liturgical press s. 236 – 237