Hva mente Jesus?

HVA MENTE JESUS?

Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.» Den kommer dit og finner det feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.

Lukas 11:24‭-‬26 N78BM

Sammenhengen

Jesus drev ut onde ånder av menneskene (jødene) som ba ham om det. Det var en rettighet de hadde som Abrahams barn. Men de ledende jødene tok avstand fra dette. De mente han gjorde dette ved hjelp av onde makter.

Jesus svarte dem at dette var en logisk kortslutning. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde ånder.

Lukas 11:18 N78BM

Jødenes resonnement var motstridene. Her var det en annen og sterkere makt enn Satan som var virksom. Det var ved Guds finger. “Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.”

Lukas 11:20 N78BM

(Sml. uttrykket Guds finger når Moses konfronterer Farao 2 Mos. 8.19)

Det store spørsmålet for oss på bakgrunn av dette er: Er Luk. 12:24 – 26 indirekte en advarsel mot å drive ut onde ånder?

Kommer Jesus her med en advarsel mot å drive ut onde ånder? Dersom tilstanden til personen som har opplevd utfrielse kan bli 7 ganger verre enn før utfrielsen – hvem vil da driste seg til å delta i en utfrielse?

Noen advarer mot utfrielse fra onde ånder. De mener det er farlig og henviser til vv. 24 – 26.

Men slik tale  er jo stikk i strid med det som både Jesus og disiplene brukte mye tid på – nemlig utfrielse fra onde ånder.

En stor del av Jesu tjeneste besto av utfrielse av onde ånder. Det gjorde de 12 også da de ble sendt ut. Likeså de 70. De kom også gledesstrålende tilbake og fortalte at til og med de onde åndene var dem lydige i Jesu navn.

Konklusjonen burde da bli at alle kristne skulle være opptatt med dette. “Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,”

Markus 16:17 N78BM

Det er viktig å legge merke til ordlyden i vv. 24 – 26. Det står ikke her at den onden ånden ble drevet ut. Den gikk derimot ut “for egen maskin”.

Onde ånder kan ikke komme og gå som de vil i livet til en kristen. De er avhengige av at det åpnes dører for dem. En slik dør kan være  utilgivelighet ( f. eks.) . Ved å nekte å tilgi et annet menneske, har det  blitt åpnet en dør hvor onde ånder kan komme inn og gjøre sine (u) gjerninger.

“Og herren ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere, inntil han hadde betalt alt han skyldte.”

Matteus 18:34 N78BM

Overgitt til harde fangevoktere…..” (på gresk står det torturister ).

Husk Jesu ord :”Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.”

Johannes 10:10 N78BM

De onde åndene viser ingen nåde. De vil nekte å forlate et slikt menneske med mindre personen har tilgitt og tillatelsen har blitt kansellert . Først da vil de gå. Men de må kastes ut. De går ikke frivillig.

De onde åndene er spesielt interessert i kristne mennesker. De forsøker å ødelegge Guds rike. De ønsker å svekke og ødelegge de kristne slik at de ikke skal utgjøre noen trussel.

I bibelavsnittet vi tar for oss, så kan det se ut som om dørene er vidåpne. De onde åndene ser ut til å ha  full adgang dersom de ønsker det. Det er dette teksten dreier seg om. Den onde ånden forlater huset sitt frivillig, men han finner ikke noe hvilested. Han returnerer og finner huset feid og pyntet. Hvorpå han går ut og inviterer syv andre som er verre enn ham selv. “..og det blir verre nå.”

Men teksten er også en påminnelse om viktigheten i å leve i lyset og under nåden i Jesus Kristus.

Jeg tror det er viktig at vi som kristne minner hverandre på dette. Hvor viktig det er å stå fast når de onde åndene angriper oss. De vil plante bitterhet, vrede, utilgivelighet osv. i oss slik at det kan åpnes dører for de onde åndene. Ikke slipp dem til, men lev i lyset og bekjenn syndene syndene slik at du kan ha “dørene” lukket for Satan og alle hans demoner.  

1 Joh. 1.9. Dersom vi bekjenner våre synder, så er Han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Dette er en rett som Gud har gitt oss. Jesus døde for oss for å gi oss denne retten.

Ingen synd er for stor og ingen for “liten” til at den kan bli tilgitt.